Matproduksjon, mattrygghet og miljø - innspill om kunnskapsbehov til gjennomføringen av det grønne skiftet - Uttalelse fra hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM)
Alexander, Jan; Aasmo-Finne, Merethe; Agdestein, Angelika; Bodin, Johanna Eva; Bruzell, Ellen Merete; Elvevoll, Edel O.; Hemre, Gro Ingunn; Hessen, Dag Olav; Hofshagen, Merete; Husøy, Trine; Knutsen, Helle Katrine; Krogdahl, Åshild; Mathisen, Gro Haarklou; Nilsen, Asbjørn Magne; Rafoss, Trond; Skjerdal, Olaug Taran; Steffensen, Inger-Lise Karin; Strand, Tor Arne; Vandvik, Vigdis; Velle, Gaute; Wasteson, Yngvild
Peer reviewed, Journal article
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3072930Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
VKM Report. 2022, 2022:30 (30), 1-21.Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), en uavhengig, tverrfaglig komité som utarbeider
kunnskapsgrunnlag for den norske mat- og miljøforvaltningen på områdene matproduksjon, mattrygghet og biologisk mangfold.
De siste tiårene har FNs klimapanel, Det internasjonale naturpanelet, Det internasjonale ressurspanelet og flere andre paneler og organisasjoner levert rapporter
som dokumenterer at befolkningsvekst og menneskelig aktivitet fører med seg store og økende utfordringer på miljø-, klima- og ressursområdet. Endringer innen
disse områdene påvirker matproduksjon, matsikkerhet, mattrygghet, folkehelse og naturverdier i alle deler av verden (UNEP, 2021).
Samtidig som utfordringene er globale, vil mange av de spesifikke problemstillingene og kunnskapsbehovene variere på bakgrunn av
lokale forutsetninger, behov, og muligheter. I denne rapporten ser vi på problemstillinger og kunnskapsbehov som er relevante for Norge.
Vi legger imidlertid til grunn at utvikling av kunnskap om bærekraftig matproduksjon i Norge, også vil kunne benyttes i andre land, og til å avhjelpe globale utfordringer. Ett
eksempel på det er norsk sjømatproduksjon, som er tett sammenvevd med internasjonal sjømat- og fôrproduksjon. Kunnskap og nye metoder som er utviklet i Norge, vil derfor kunne tas i bruk og få konsekvenser for marin og landbasert bioproduksjon andre steder. Rapporten er basert på konseptet én helse, en
helthetlig og tverrfaglig tilnærming som handler om at helsa til mennesker og dyr, og tilstanden til økosystemet vi lever i, er tett knyttet sammen
og avhengig av hverandre. Tilnærmingen inkluderer både human-, landdyr-, fiske-, plante-, jord-, vann- og økosystemhelse, og tar sikte på
å balansere og optimalisere helsa til mennesker, dyr og økosystemer på en bærekraftig måte. I rapporten presenterer vi noen sentrale
kunnskapsbehov innenfor områdene dyrehelse, dyrevelferd, plantehelse, human helse, biologisk mangfold og økosystemer. Vi mener at følgende
må ligge til grunn for det grønne skiftet og overgang til bærekraftig matproduksjon: • Tilnærmingen må være tverrsektoriell, helhetlig og kritisk, fordi en endring som
er gunstig innenfor én sektor kan ha uheldige effekter innenfor en annen sektor, og endringer i matsystemet i ett land kan få konsekvenser for systemet i andre
land. Derfor må vi samarbeide på tvers av sektorer og se nasjonale utfordringer i en internasjonal sammenheng. • Sentrale kunnskapsbehov må
identifiseres og dekkes, og kunnskapen må gjøres tilgjengelig. • All relevant, tilgjengelig kunnskap må tas i bruk for å velge løsninger som
erhensiktsmessige for samfunnet som helhet.