Kan kompleksitetsteori bidra til bedre forståelse og tiltak ved aggresjon, overgrep og forsømmelser i sykehjem?

Abstract

Sammendrag: Utfra vår erfaring og forskning vet vi at hendelser med aggresjon, overgrep og forsømmelse i sykehjem har en sterk sammenheng, opptrer ofte samtidig, og har flere sammenfallende determinanter. De er vanligvis komplekse fenomener som har en tendens til å gjenta seg, og som praksisfeltet opplever som krevende. Tradisjonelt er vi opplært til å tenke lineært om slike hendelser, dvs. at det finnes en eller flere årsaker vi kan gjøre noe med ved å sette inn noen generelle tiltak som f.eks. tradisjonell opplæring, kurs og forelesninger. Vi stiller spørsmål med om denne lineære måten å forstå aggresjon, overgrep og forsømmelser på, er tilstrekkelig for å tilnærme seg og forebygge disse hendelsene. I denne artikkelen vil vi diskutere hvordan vi ved bruk av kompleksitetsteori kan endre vår forståelse av disse fenomenene og sammenhengen mellom beboeren, ansatte, relasjonene de alle inngår i og konteksten sykehjemmet og samfunnet. En slik forståelse kan også være viktig i utviklingen av effektive modeller for forebygging og tilnærming i praksis. For å underbygge hvordan konsepter fra kompleksitetsteori kan bidra til endringer i vår forståelse av og vår tilnærming til disse fenomenene, har vi anvendt empiri fra våre to dr. gradsprosjekter: Utvikling og evaluering av TID, Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID-studien) og Lederskapets rolle for å fremme pasientsikkerhet og forebygge vold, overgrep og forsømmelser i sykehjem (Ledelse- og pasientsikkerhetsstudien). Nøkkelord: kompleksitet, kompleksitetsteori, aggresjon, overgrep, forsømmelse, wicked problems, TID, ledelse, sykehjem. Can complexity theory contribute to a better understanding and more appropriate measures for aggression, abuse, and neglect in nursing homes?