Show simple item record

dc.contributor.authorHolmen, Jostein
dc.contributor.authorEspnes, Geir Arild
dc.contributor.authorHåpnes, Odd
dc.contributor.authorRangul, Vegar
dc.contributor.authorSvebak, Sven
dc.contributor.authorSørensen, Torgeir
dc.contributor.authorTheorell, Töres
dc.coverage.spatialNorgenb_NO
dc.date.accessioned2017-06-22T10:24:24Z
dc.date.available2017-06-22T10:24:24Z
dc.date.created2016-06-30T08:16:31Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.citationNorsk Epidemiologi. 2016, 26 (1-2), 125-137.nb_NO
dc.identifier.issn0803-2491
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2446674
dc.description.abstractEpidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus på å studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og årsaksfaktorer, og med forebygging som et hovedmål. Forskning på helsefremming har som hensikt å undersøke hvilke faktorer som er vesentlige for å styrke helsa til enkeltmennesker og befolkninger, og undersøke hvilke ressurser som kjennetegner mennesker og samfunn som utmerker seg med god helse. Kunnskapen fra forsking om helsefremmende faktorer skal brukes til å styrke folks helse og mestringsfølelse, enten de i utgangspunktet er friske eller syke. Det er derfor vesentlige forskjeller på både tenkning og empiri knyttet til helsefremming sammenlignet med forebygging. Helsefremming er i dag blitt en viktig innfallsvinkel til helseutfordringer verden over, og i helsefremmende arbeid er politiske beslutninger og policyarbeid en viktig del av prosessene. Men helsefremmende tenkning har enda ikke fått ordentlig fotfeste innen epidemiologien. Målet med denne artikkelen er å beskrive mulighetene for å finne ny kunnskap om helsefremmende faktorer i norske befolkningsdatabaser, med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som et eksempel. I HUNT er det allerede samlet ei rekke helsefremmende faktorer, som fysisk aktivitet, kosthold, sans for humor, sosial kapital, livssyn og deltakelse i kulturaktiviteter, og flere studier er publisert. Opplevelse av sammenheng (sense of coherence) og engasjement er andre viktige helsefremmende faktorer. Sammenhengen mellom musikk og helse har vært kjent lenge, og ei rekke studier har vist både nevrologiske, hormonelle, immunologiske, psykiske og sosiale effekter av musikk. Også for flere av de andre helsefremmende faktorene er det beskrevet biologiske effekter, og to oppfølgingsstudier av sans for humor har vist tydelig effekt på dødelighet. Konklusjonen er at epidemiologiske studier kan være viktige kilder til kunnskap om helsefremmende faktorer, og slike studier kan dermed gi vesentlige bidrag til folkehelsearbeidet. Det aller beste vil være å satse på triangulering av kvalitative (intervju), deskriptive (kvantitativ kartlegging/tverrsnittsstudier) og eksperimentelle (kausale) metoder, alle med fokus på utvikling av kunnskap om en bestemt faktor basert på data fra en og samme populasjon.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectEpidemiologinb_NO
dc.subjectHelsefremmende arbeidnb_NO
dc.titleJakten på helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: Eksempler fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)nb_NO
dc.typeJournal articlenb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700nb_NO
dc.source.pagenumber125-137nb_NO
dc.source.volume26nb_NO
dc.source.journalNorsk Epidemiologinb_NO
dc.source.issue1-2nb_NO
dc.identifier.doi10.5324/nje.v26i1-2.2025
dc.identifier.cristin1365137
cristin.unitcode1991,9,0,0
cristin.unitnameDiv Psykisk helsevern
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record